"Livet er herlig, livet er bra!
Jeg har jo grunn til å være glad,
Gud er min Far, tenk hvilket liv jeg har!
Selv om jeg møter motgang iblant,
Så vet jeg at d han sier er sant!
Han gjør meg glad! Derfor har jeg d bra!"
Børud-gjengen har mange goe tæksta!
Har hatt denna sangen i hodet mitt ei ti.
Uansett ka som skjer har æ den bæste av alle grunna t å smile :o) Gud e min far! En kjærlig, tålmodig og nådefull Far som vil alt d bæste førr mæ! En far som ønske å se sine barn lykkes og ha framgang.
Men vi, hannes barn, må være villig t å lægge vækk vårres egne ting. Bekymringe, frykt og stolthet e nåkka som hindre Guds barn i ta tak i d Gud har sagt om dæm. Æ kan i alle fall sei at d stæmme førr min del!! Alt førr ofte lar æ tanka som ikkje stæmme me ka Guds ord sei om mæ, hindre mæ i å gjør enkle ting.
Førr eksempel d å række opp handa i timan på skolen...(kremt). Æ har aldri likt å gjør d. Æ e redd førr å skille mæ ut, ta feil eller si nåkka dumt. Men no har æ lært ka detta bunne ut i. Ikkje frykt, ikkje beskjedenhet, men stolthet.
Æ trur faren min har rætt når han kalle beskjedenhet førr falsk beskjedenhet. D e bære d ordet vi har brukt førr å vise naturen i en bestemt måte å vær på. D kommer av stolthet, at man e redd førr å drite sæ ut. Men d va ikkje sånn Gud hadde tænkt d. Når vi møte på utfordringe så kan vi være hundre prosent sikker på at han e me oss og passe på oss. Han vil kun d bæste førr oss. En anna ting e at d bæste utveien ikkje alltid e den lættaste...'it seldom is.'
MEN: Selv om æ møte motgang (eller at all stoltheta i mæ sjøl skrik: "Æ vil ikkje") så veit æ at d Gud si om mæ e sant! Å d gir mæ værdens bæste grunn t å glede mæ i alle situasjona!
Romerne 8,15:
Dere har ikke fått den ånd som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått den Ånd barna har, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!»
