
Menneske: "Gud, lytt til min bønn, skjul deg ikke når jeg trygler og ber. Akt på meg, og gi meg svar. Min bekymring den gir meg ikke ro."
Gud: "Min, sønn, ta vare på mine ord. Gjem mine ord i ditt sinn. Ta vare på ordene så skal du leve. Bevar min lære som din øyesten."
Fra: Ordsp 7,1-2
Jan Erik Groth har gjort dette bibelverset til en sang. Sangen har æ hørt på siden æ va nyfrelst, på kassetspillerens tid. I dag er det blitt cd av samme kassetten som æ sleit ut: "Det bryter gjennom." Hørte denna sangen da æ kjørte hjem i går, og kom t å tenke over tæksten. Menneske sier: "Akt på meg!" Mennesket maser på Gud og ber han instendig om å lytte og gi svar. Gud roer ned barnet sitt slik en kjærlig far gjør, og førtæll det kor svaran e å finne: I hans ord. "Ta vare på ordene," "Bevar min lære som din øyesten."
Guds veia e uransaklie... Han gjer ikkje bestandig et direkte svar, eller det svaret vi ønske. Men likevæll e Guds svar alltid d bæste svaret. Hannes ord e en utømmelig kilde av visdom som kan brukes i alle situasjona. Derfor vil han at vi ska lære d, læse d, fundere på d, gjemme d i vårres sinn og ta vare på d. På den måten vil vi være klar når utfordringen byr sæ. Efeserne sier jo at Guds ord er et sverd. Det er et våpen som vi kan beskytte oss med og kjempe med.
Å beskytte sæ og kjempe på Guds måte e jo ikkje d som fell naturlig førr mæ bestandig, men æ gjør som Paulus sier til Fillipperne: "Æ jage fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt mæ til i Jesus Kristus."





