AKUTTEN!

Æ har klart det igjen!! Æ har vært å ramla! Denna gangen litt meir alvorlig enn sist da æ førstua handleddet.
Æ va på ungdomssamling i garasjen t Kristent Fellesskap. Der har de en sånn stor trampoline med masse sprett i. Det gikk fint å hoppe, men da æ sku av, d va da d gikk gæ'li. Sto på kanten og hoppa ned på en tjukkas som lå på murgolvet for beskyttelse. men det som skjedde va at den sklei unna og æ flaug rett på ræv.
Det første æ tenkte va "nei! så flaut!" Først gjorde d ikkje så vondt, så æ satte mæ opp på knean førr å reise mæ opp. Men æ kom ikkje lenger enn t knean...plutselig gikk alt rundt, også blei æ heilt borte.
D va akkurat som å sovne veldi fort. Da æ våkna nån sekunda etterpå, skjønte æ ikkje nån ting. D va akkurat som å våkne fra en dyp natts søvn på heilt feil plass...med masse folk rundt mæ. Spurte "ka som skjer?" mens d sakte gikk opp førr mæ ka som akkurat hadde skjedd, før æ falt vækk en gang t. Da æ våkna etter nån sekunda satt Ida, ei klassevenninna, og holdt rundt mæ. No la de mæ bakover, æ bære bynte å flire. Situasjonen va heilt absurd... Da æ hadde lagt mæ bakover førsvant æ igjen. D va igjen bære nån sekunda æ va borte før æ våkna. No la de mæ opp på en tjukkas og holdt beina mine høgt. Æ bynte å flire igjen. De hadde no fått kontakt med legevakta og spurte mæ om fødselsdato og fullt navn. Æ huska heldigvis alt... ;)
På tur ned ringte æ mamma og John og ba de om å be førr mæ.
Vi fikk kjøre inn på akutten på legevakta, der ambulansan kjøre inn ;) Sykepleiern så litt rart på mæ da kom inn og gikk halveis og flirte mellom Ida og Frode som støtta mæ på veien. Æ fikk lægge mæ på et rom og vente på lægen. Æ venta i tre kvarter! På akutten! Men d va jo fredags kveld....
Før æ fikk forlate hadde TRE læga vært innom og sjekka mæ! Hadde vondt i halebeinet og det gjord vondt å gå, va svimmel og av og til kvalm. Va veldig trøtt og ville helst bære sove. Ida holdt mæ våken :D
Det va så godt å ha selskap, vess ikkje trur æ ikkje æ hadde klart å holde humøret oppe. Lægan dro og bøyde på beinan mina, sjekka ryggsøyla, magen, blodtrøkket og så etter blåmerka. Men de fant ingenting. De regna med at æ hadde besvimt på grunn av smerta og sjokket. Men bære førr å vær på den sikre sia fikk æ ikkje lægge mæ å sove førr klokka to i natt, og en av mine snille samboera, Mona, måtte komme å vække mæ i seks-tia førr å sjekke at æ våkna. D gjorde æ :) Takk Mona!!
I dag har æ overraskanes lite smerte! (Takk førr forbønn alle Racer'ne!!) Kan sette, gå og ligge uten problemer! Litt svimmel og ør enno, men æ blir snart heilt bra! Må bære få mæ en kopp kaffe....